Harstad og Høyanger - fokus på skadeforebygging
Harstad og Høyanger er eksempler på kommuner som over tid har utviklet et godt kvalitetssystem med fokus på skader, ulykker og nesten-ulykker. Her følger en beskrivelse gitt av kvalitetsrådgiver Tryge Jakobsen i Harstad kommune og folkehelsekoordinator Marit Nordstrand i Høyanger kommune.
HARSTAD KOMMUNE
Harstad kommune kan til enhver tid hente fram rapporter over registrerte skader med type skade, skadested, alvorlighetsgrad, om skade har medført sykefravær og eventuelle forebyggende tiltak som er iverksatt. Enhetene har en regelmessig gjennomgang av alle typer avvik med eventuell iverksetting av tiltak. ”Overordnet kvalitetsutvalg” som består av rådmannsfunksjonen og lederne av kvalitetsutvalgene gjennomgår i juni måned hvert år en årsrapport over samtlige avvik siste år. Der drøftes behov for eventuelle tiltak på områder med mange og alvorlige avvik. Ansatte og brukere i pleie - og omsorgstjenesten er mest utsatt for skader. Harstad kommune jobber rimelig godt med helse,- miljø-og sikkerhet, men det er selvsagt ting som kan forbedres. HMS-rådgiver i rådmannens stab jobber for tiden med å gjennomføre risikovurderinger i alle kommunale enheter. Kommunen samarbeider med bedriftshelsetjenesten når det gjelder målrettede opplysnings-/opplæringstiltak. Kommunen har utarbeidet en egen ryggprosedyre for pleie- og omsorgstjenestene. Den er laget i samarbeid med bedriftshelsetjenesten og egne ryggombud i enhetene som skal forebygge ryggskader. I tillegg har kommunen egne prosedyrer for forebygging og oppfølging av ulykker og voldsepisoder på risikoutsatte områder. Det er planer om å legge hele kvalitetssystemet ut på kommunens hjemmeside om kort tid slik at publikum og interesserte kan se hva kommunen har av styringsdokumenter på dette området.
Harstad 13.11.08 Trygve Jakobsen Kvalitetsrådgiver
HØYANGER KOMMUNE
Høyanger kommune starta opp med avviksregistrering i 1999 som ein del av arbeidet for å bli ”Trygt lokalsamfunn”. TL-arbeidet fram til godkjenning, som vi fekk i 2002, var eit prosjekt i samarbeid med Hydro og med meg som prosjektleiar. Eg starta arbeidet med å vere ein del med i Hydro sitt HMS- og tryggleiksarbeid og syns deira haldning til, og arbeid med, avvikssystem var veldig bra og kunne nyttast som eit system i kommunen. Vi fekk lov å bruke deira skjema som mal, og eg tok det opp i kommunen med forslag om å få det innført i heile kommunen. Det var det ikkje vilje til det den gangen så det vart berre innført i tenesteområde helse- og sosial. Alle avdelingar i helse- og sosial vart pålagt å bruke det, og det vart lagt inn som ein del av kvalitetssystemet i tenesteområdet. Legetenesta har likevel ikkje brukt det aktivt. Systemet har fanga opp det meste av uhell, nestenuhell og hendingar som har skjedd både med og utan skade. Det har gitt god dokumentasjon på alle hendingar som skjer både med brukarar og med personale. Det har vore fast punkt på programmet i leiarmøta i tenesteområdet og det er laga rapportar med regelmessig tilbakemelding til avdelingar og personalet. Ein har hatt revisjonar der ein har valt ut område for å gå gjennom kva har skjedd, kvifor og kva kan vi gjere for å unngå nye liknande uhell. Det har gitt dokumentasjon for endringar i forhold til både pasientar og personale. Til dømes kurs i forflyttingsteknikk for å unngå belastningsskader på personale, endring av vaske- og bonerutinar for å utbetre glatte golv, fokus på medikamentrutinar for å unngå feil i medikamentutlevering m.m. Systemet var mal for eit lokalt firma som har utvikla og leverer kvalitets- og avviksdokumentasjonsprogramvare til kommunar. Det er ein del endra og forbetra og blir nå brukt i elektronisk versjon. Det har diverre vore nede i ein bølgedal i vår helse- og sosialetat i samband med overgang til elektronisk versjon og det er fremdeles ikkje godt nok oppe å gå etter den omlegginga. Men det blir jobba med og det er på trappene og bli innført i heile kommunen. Eg meiner det gir god dokumentasjon på kva som skjer internt i det kommunale systemet både med brukarar og personale viss det blir brukt aktivt etter intensjonen, men det krev kontinuerleg trykk og interesse frå leiarar og tilbakemelding til personale. Viss det ikkje blir brukt aktivt for å forebygge nye hendingar, blir det opplevd som meiningslaust å melde. Det er ein fordel med eit heilheitleg system som dokumenterer avvik og kvalitet/rutinebeskrivingar. Det gir oss m.a. informasjon om personskader, om uhell som kunne ført til personskade, om feil som blir gjort, feil på utstyr og om anslagsvis kva alvorsgrad avviket har.
Høyanger 27.11.08 Marit Nordstrand Folkehelsekoordinator