BREDT SAMARBEID = BEDRE FOLKEHELSE
Helsedirektoratet gjennomfører for tiden en evaluering av følgende sentrale virkemidler i folkehelsearbeidet: "Helse i plan", "Partnerskap for folkehelse" og "Kommunehelseprofiler". Evalueringene som utføres av NIBR og Møreforskning konkluderer så langt med at disse virkemidlene bidrar til å styrke folkehelsearbeidet i kommunene men at det gjenstår en rekke utfordinger. Evalueringsarbeidet avsluttes i 2009. Nedenfor oppsummeres noen av funnene:
Helse i Plan
Kommuner som deltar i Helse i Plan samarbeidet har jevnt over større fokus på folkehelsearbeidet enn andre kommuner, blant annet gjennom tverrfaglig samarbeid. Kommunene har et tettere samarbeid mellom de som er politisk og administrativt ansvarlige for folkehelse og planlegging, og fått helseaspektet inn i kommuneplaner. Dette har blant annet ført til økt fokus på grøntområder, og større satsning på universell utforming. Sentrale utfordringer er forankring av folkehelsearbeid utenfor helsesektoren og fortsatt kompetansebygging i kommunene, særlig er det en utfordring å øke plankompetansen hos helsepersonell og helsekompetansen hos planleggere.
Partnerskap for folkehelse
Partnerskap er forpliktende samarbeid og kan inngås mellom kommune, der avtalene hovedsakelig er politisk forankret, og fylke eller mellom kommune og frivillige organisasjoner, da hovedsakelig idrettsorganisasjoner. Statlige tildelingsmidler er tildelt siden 2004. Gjennom partnerskapsavtaler opplever folkehelsekoordinatorer/rådgivere at det er en styrke å tilhøre et partnerskap. Selv om ordningen har kommet godt i gang, er det fortsatt utfordringer knyttet til forpliktende ansvarsfordeling i utformingen av partnerskapsavtalene. En tilbakemelding er at Helsedirektoratet må fortsette å holde trykket oppe på feltet, samt ytterligere klargjøre hva slags temaer som kan inkluderes i et partnerskap.
Kommunehelseprofiler
Hovedkonklusjonen er at Kommunehelseprofiler vurderes å være et bra statistikkverktøy. Det er først og fremst folkehelsekoordinatorene som bruker verktøyet. Planleggerne i kommunene er langt mindre kjent med bruken av folkehelsestatistikk i sitt arbeid. I dag brukes Kommunehelseprofiler først og fremst til faglig kompetanseheving, kartlegging i daglig arbeid, kampanjer og folkehelsetiltak Den store utfordringen fremover ligger å ta i bruk verktøyet til kommunedelplaner og konsekvensutredninger.
Les to av rapportene her: